Å reise til USA med barn: skole og barnehage

Kerim Hestnes Nisancioglu, Fulbright Distinguished Arctic Scholar 2024-2025, Oceanography, Scripps Institute of Oceanography/UCSD

Email: Kerim@uib.no

Vær forberedt på at forholdene kan være forskjellig avhengig av hvilken stat og by (school district) du skal besøke. Vi reiste til San Diego og Scripps Institute of Oceanography/UCSD med to tenåringer, en i siste år på Middle School en i siste år på High School. Her er våre råd basert på erfaringer før og etter ankomst San Diego:

Opptak til skolen:

• Retten til en skoleplass i offentlig skole følger bosted. Har du bevis (for eksempel leiekontrakt) på at du bor der, skal du få plass på den lokale skolen. Sjekk hvor skolene ligger og hvilke du ønsker før du velger bosted.

Vaksiner:

• Skolene har strenge krav som må følges, og barna kan ikke starte i skolen før de har bevis på at de er vaksinert (inkludert hepatitis og vannkopper – titer ble ikke godkjent her). Det er best å fullføre dette hjemme og unngå ekstra tid ved ankomst til å finne vaksinasjonskontor etc. Å sette vaksiner privat (CVS e.l.) i USA er dyrt, og hvis du vil bruke det offentlige (som ofte gir gratis vaksiner) tar det tid å få time ved skolestart.

Kommunikasjon med skolen:

• Kommunikasjon med skolene i forkant er veldig avhengig av hvem som er på kontoret og kan være vanskelig. Vær oppmerksom på at de gjør lite klart før du faktisk står der, men når du er tilstede, fikser de det meste relativt raskt. Våre skoler åpnet kontoret den siste uken før skolestart, og da kunne vi komme og ordne det som manglet. Det er lurt å være tilstede før skolen starter – de har gjerne en dag med orientering for foreldre hvor det er forventet at man deltar.

Aldersplassering:

• Hvis du har en ungdom i siste året i high school (12. klasse) kan det bli tøft. Dette fordi hen må igjennom alle de obligatoriske fagene for å kunne fullføre high school (graduate), inkludert engelsk, ethnic studies, US history, governence med mere. Alternativt kan eleven velge å gå i 11. Klasse med de yngre elevene hvor kravene ikke er like strenge – iom at hen ikke skal uteksamineres fra skolen. Undersøk og diskuter dette med ungdommen og elevens rådgiver på skolen. Vær også oppmerkson på at elever er regnet som barn helt igjennom high school i USA: alle beslutninger må involvere og tas av foreldrene.

Karakterer:

• Det gis karakterer for alt, også oppførsel, dette er noe barna får forklart ved oppstart i skolen. I middle school kunne man stort sett ta alt om igjen for å forsøke å få en bedre karakter. High school har «catch up days» etter skoletid og  enkelte helger hvor man kan hente seg inn, inkludert det å komme for sent. Hvis man er bortreist må man også ta igjen det man har tapt av innleveringer og prøver etc. I praksis er det vanskelig å være borte fra skolen i flere dager/uker.

Skolehverdagen:

• Skolehverdagen er ganske annerledes. Det er ikke friminutt utover spisepausen hvor det er gratis (og god) skolemat. Timeplanen er den samme hver eneste dag (fra 8:00-14:45 for middle school og litt litt senere start for high school). Middle school hadde kleskode til sport (enklest å kjøpe dette på skolen), ellers var det vanlige klær. Elevene har tidlig fri hver onsdag (annenhver for high school).
• Det er mindre interaksjon mellom elever og mindre fri diskusjon. Alle får en datamaskin (chromebook) utlevert på skolen som blir brukt som i Norge, men de skriver også mye for hånd, med flere innleveringer og skriftlige prøver.

Engelsk undervisning:

• Skolen har engelskundervisning for fremmedspråklige elever (1 time per dag) hvor man deltar til man scorer høyt nok til å bli fritatt. I praksis tipper vil de fleste norske elevene trenge lite tid i denne klassen, men det kan være greit siden barna møter andre nye på skolen. De får også litt innføring i amerikansk kultur.

Camilla Krakstad, Fulbright Forsker 2021-2022, Medical Sciences, Dana-Farber Cancer Institute, Harvard Medical School, og Cancer Program, Broad Institute of Harvard and MIT.

Email: camilla.krakstad@uib.no

Vi bor i Brookline like utenfor Boston og har to tenåringer på offentlig High School. Prosessen med å få barna registrert var mer arbeidskrevende enn jeg forventet. Begynn i god tid med å finne skolen dere ønsker barna skal gå på. Endel kan ordnes fra Norge, inkludert vitnemål, vaksiner, uttalelse fra lærere, men mye må ordnes i USA, som helsesjekk (av barnelege), godkjenning fra helsesøster, godkjenning av papirer som viser at du faktisk bor i skolekretsen, språktester for å finne rett nivå, både engelsk og andre aktuelle språk, møte med veileder for å sette sammen timeplan, endring av timeplan etter test-run osv. 

Fagsammensetning på high school er ulik skole i Norge og for studenter som skal returnere til videregående 2. el 3 klasse er det lurt å ha en plan FØR man snakker med veileder i USA. Det samme gjelder fagnivåene i USA (standard versus Honors level). High school’en mine barn går på er stor (ca 1500 elever), de har ikke friminutt, undervisningen foregår i dedikerte klasserom og elevene kommer til læreren, ikke omvendt som i Norge. De har ikke en klasse de følger og de treffer derfor mange i løpet av dagen. De har færre fag men flere timer i hvert fag og måles både på innleverte lekser, engasjement i timene og prøver. Eksamen i alle fag, også midyear. Det er travelt! Mine ungdommer trives godt men det var mye nytt å bli kjent med fra starten. Vi er glade for å være her et helt skoleår, da har man tid til å bli kjent.

Camilla Grøver Aukrust, Fulbright Visiting Student Researcher 2021-22, Medical Sciences, Harvard University

Email: c.g.aukrust@medisin.uio.no

Jeg reiste til Brookline (rett utenfor Boston) i Massachusetts med to barn (10 og 14 år). Å få barna registrert inn i den amerikanske offentlige skolen krever litt planlegging, og bør startes med i god tid før ankomst USA da det var en del formaliteter som måtte på plass. Det kan virker litt overveldende til å begynne med, men min erfaring er at dersom man følger alle retningslinjer og krav, så går det hele svært knirkefritt.  Det er tross alt et stort privilegium at mine norske barn får gå på skole USA, til tross for at vi kun er her på et kort (4 mnd) forskningsopphold.

Det har vært rørende å oppleve hvor hjelpsomme og inkluderende alle i nabolaget og på skolen har vært for at barna skal trives og ha det bra. Er det noe amerikanere er svært gode på, så er det nettopp å møte nykommere på en varm og inkluderende måte.

Jeg startet på forberedelsene ca. 2-3 måneder før avreise fra Norge. Jeg brukte sjekklisten som var lagt ut på den offentlige skolens hjemmeside i byen jeg skulle flytte til. Det viktigste jeg gjorde før ankomst var å sørge for at barna var tilstrekkelig vaksinert (her er viktig å være ute i god tid, ettersom det er en del vaksinekrav som krever flere doser, og gitte tidsintervaller mellom dosene), registrere en boligadresse (så fort leiekontrakten var i boks), sørge for diverse skjemaer og dokumentasjon som bekreftet at jeg faktisk skulle bo på den amerikanske adressen jeg hadde oppgitt, samt å få karakterkort oversatt til engelsk fra barnas skole (en uttalelse fra lærer for minstemann som ikke har karakterer enda). Det kan også være klokt å tenke over hvilket skoletrinn det er fornuftig å søke barna inn på, ettersom de i USA deler trinnene noe ulikt fra Norge. Min datter på 14 år (som er født i desember), går f.eks. i 9 klasse i Norge, men jeg søkte henne inn i 8. klasse i USA (her skiller de på om barna om er født før/etter september).

Det var en del formaliteter som ikke kunne fullføres fra Norge, og etter ankomst USA, måtte barna vente ca. 10 dager før de var i gang. Dette kan sikkert variere litt, men lurt og ikke satse på at alt ruller og går «som vanlig» de aller første dagene.

Barna får ELE undervisning (English Learner Education), når de andre amerikanske barna har engelsk. Dette faget er til stor hjelp, både sosialt og faglig.

Jeg opplever at vi har blitt tatt imot med svært åpne armer, at barna blir fulgt godt opp og at alt ligger til rette for at vi skal få et strålende opphold her. De trives veldig godt!

Ta kontakt meg på c.g.aukrust@medisin.uio.no dersom det er noe annet jeg kan være til hjelp med.

Erle Refsum, Fulbright Forsker 2021-22, Medical Sciences, Dana-Farber Cancer Institute,
Boston.

Email: erle.refsum@medisin.uio.no

Mitt inntrykk er at man generelt må være tidlig ute med å skaffe barnehageplass, men at det har vært lettere enn vanlig nå pga covid (mange holder altså barna hjemme). Vi sendte mail til de som var mest aktuelle i forhold til beliggenhet. Jeg fikk også hjelp via Dana Farber, de har avtale med firma som har agenter som kan ta kontakt for deg. Visse prioriterer også ansatte ved de ulike institusjonene, det kan lønne seg å sjekke via HR/benefits. 

Alle barnehagene må forholde seg til de samme reglene, så de er ganske like mtp hvor mange ansatte per barn og når de kan ta barna ut osv. Vi valgte dermed basert på beliggenhet, tilgjengelighet og magefølelse. De fleste har 30 dagers oppsigelse, så med mindre det er ledig kapasitet så er det vanskelig å si på forhånd akkurat når man får plass. Av agenten ble jeg tipset om å ikke nevne at vi ikke planla å være der permanent, ettersom flere barnehager heller vil prioritere barn som de kan ha gående over tid. To viktige forskjeller sammenlignet med Norge så langt: 1. Lite tilvenning: Man kan såklart hente barnet når man vil, men det er ikke vanlig at foreldrene er i barnehagen slik som i Norge (nå har de også begrunnet det med covid). 2. Pris. Det er dyrt. Vi betalte et depositum, som tilsvarer siste månedens tuition. Flere steder tar de betalt for å ha deg på venteliste. Ellers virker det som at for de minste barna (under 1 år) så er barnehagen veldig tilpasset den enkeltes behov og rutine, mens straks de blir litt større er det mer “schedule”/opplegg i barnehagen med faste aktiviteter osv. 

Vi organiserte ikke så mye på forhånd, men jeg tror det viktigste er å bare begynne å ta kontakt med barnehagene man vurderer. Når man vel har fått en plass får man en liste med ting og tang man må ta med.

Siri Aas Rustad, Fulbright Forsker 2021-22, Political Science, Unversity of Arizona

Email: sirir@prio.org

Før reisen:

*Det er lurt å finne skole så raskt som mulig. Så snart man vet hvor man skal bo bør man finne den lokale skolen og søke om plass. Om man ikke enda har fått et sted å bo, men vet hvilket område man ser for seg, går det an å søke skole. Både på Middle school og High school får man ofte velge noen fag, og det kan være greit å gjør dette så raskt som mulig (da er det større sannsynlighet for å få de fagene man har lyst på).

*Hver skole er individuelt finansiert, så tilbudet i forholdt til teknisk utstyr, klubber og sport kan variere stort. Det kan derfor være lurt å sjekke skolene før man bestemmer seg for hvilken skolekrets man vil bo i. Men vår erfaring med amerikansk offentligskole er veldig bra, og har ikke tenkt at det er nødvendig med privat skole.

*Det vil sannsynligvis også være forventet (men ikke påkrevd) at man tar med seg en del utstyr som til klasserommet ved skolestart. Man får da en liste over ting som man skal kjøpe inn.

*Vi var også i kontakt med skolen til vår ungdomsskole elev (high school) for å finne riktig nivå på matte og naturfag slik at det passet med hva de har lært i Norge (vi sendte norsk læreplan som var oversatt til engelsk til skolen så de kunne vurdere nivået). Kan også være lurt å sjekke hvilke fremmedspråk skolen tilbyr.

*Sjekk med skolen hvilke vaksiner som er påkrevd, det er ofte andre enn her i Norge (for eksempel vannkoppvaksine; da kan man også vise til blodprøver som viser at barna har hatt vannkopper), andre vaksiner som Hepatitt A/B er en serie med vaksiner over tid så det kan være lurt å komme i gang tidlig.

*Planlegg å ankomme i litt god tid før skolen begynner. Skolestart variere med opp til en mnd i ulike deler av landet, så sjekk dette tidlig så dere ikke blir overrasket av tidlig skolestart.

*Vær også oppmerksom på at de fleste steder i USA bruker man 1. september som «cut off» på skolestart, og ikke 1. januar slik som i Norge. Dvs er barnet født etter 1. september går de sammen med barn som er født året etter (ett klassetrinn under det de ville i Norge).

Når man kommer:

*Sjekk om skolen har et «Jump start program» så barna kan bli kjent med skolen før skoleoppstart

*Dersom skolen har uniform er det lurt å få det på plass så raskt som mulig (har en tendens til å bli utsolgt rett før skolestart)

*De første månedene kan bli ganske tøffe, men selvsagt litt forskjellig fra barn til barn. Alt er nytt både språk og sosialt. Spesielt for barn på middle school og high school kan det være tøft fordi de ikke har én klasse å forholde seg til, men møter mange nye barn hver time. Det viktigste er å finne én medelev eller en gruppe man kan spise lunch sammen med. Lunchen kan ofte føles som deg tyngste perioden i løpet av dagen å ikke kjenne noen. Vår erfaring er at det å delta enten i en skoleidrett eller andre skoleklubber er en veldig fin måte å bli kjent med noen på. En del skoleidretter har try-outs, men ikke alle. Alle våre tre barn har vært med på skoleidrett (i idretter de ikke hadde mye erfaring) og har hatt stor glede av det. Vår mellomste er også med i Student Council og synes det er veldig gøy

*Et tips er å oppfordre barna til å «si ja» til tilbud om å være med på ulike ting. Dette kan være ganske tøft i begynnelsen, men er en veldig god måte å få seg venner. Siden oppholdet er relativt kort (selv om det er et år), er det lurt å jobbe med dette helt fra starten.

*Det er også mulig å delta på idrett utenfor skolen. Vår yngste spiller fotball på et klubblag. Men det er greit å være klar over at amerikansk barneidrett er mye mer konkurransedrevet enn i Norge, og det er mye tidligere inndeling i første og andre lag og topping av lag. Avhengig av klubbens ambisjoner, så kreves det ganske mye av unge spiller, så det er lurte å tenke igjennom hva man tenker passer for sitt barn. Det å være med på et klubblag med ambisjoner gir masse muligheter, men tar også en del tid og kan koste en del.

*I USA starter man med karakteren på middle school, dvs på 6. trinn, og elevene måles konstant og alt karaktersettes. Det kan bli en ganske tøff overgang for norske barn. Kombinasjon med karakterer og nytt språk kan gi en ganske stor arbeidsmengde, og kan bli ganske slitsomt for barn som strever etter god karakteren.